-
1 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
2 shot
ʃotpast tense, past participle; = shootprosjektilIsubst. \/ʃɒt\/1) skudd• do you hear shots in the distance?2) skytter3) bilde, fotografi, tagning, scene4) (flertall: shot) kule, prosjektil, patron5) ( hverdagslig) forsøk, gjetning6) ( sport) skudd, ball, kule, støt7) ( hverdagslig) skudd, sprøyte8) ( hverdagslig) styrketår, glass, shot9) ( om romfartøy) oppskytingcall the shots (amer.) være leder, være den som bestemmer, være sjefencheap shot ( hverdagslig) billig poengfire with shot skyte med skarptflub one's shot bommeflying shot ( jakt) fluktskuddgive something one's best shot gjøre sitt bestehave a shot at something prøve på noe, forsøke seg på noein shot på skuddholdlike a shot med glede uten å nøle som et skuddlong shot langskudd avstandsbilde, fjernopptak usikker sjanse, outsiderskudd i blinde, ren gjetningmake a bad shot feile, ta feilnot a shot in one's locker ( britisk) ingen penger eller muligheter igjen, ingenting i bakhånd\/reservenot by a long shot ikke på langt nær, slett ikke• she isn't rich, not by a long shotout of shot utenfor skuddholdpay one's shot betale sin andel (av drikkevarene)a shot at et skudd mot, et skudd påIIverb \/ʃɒt\/1) lade med ammunisjon2) tynge med haglIIIverb \/ʃɒt\/pret. og perf. partisipp av ➢ shoot, 2IVadj. \/ʃɒt\/1) ( om tøy) iriserende, skiftende, fargespillende, isprengt2) ( hverdagslig) ødelagt3) (amer. og austr. slang) full4) (amer., hverdagslig) utkjørt, helt ferdig, utslitt• I can't walk any further, I'm shotjeg klarer ikke å gå lenger, jeg er utkjørtget shot of something (britisk, hverdagslig) bli kvitt noe -
3 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
4 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
5 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
6 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
7 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
8 dope
dəup 1. noun(any drug or drugs: He was accused of stealing dope from the chemist.) narkotika, dop, stoff2. verb(to drug: They discovered that the racehorse had been doped.) bedøve, dope- dopeydop--------stoffIsubst. \/dəʊp\/1) ( vanligvis hasj eller marihuana) dop, stoff, narkotika2) ( sport) dop, stimulerende middel3) ( hesteveddeløp) stimulerende preparat (for hester)4) ( slang) forhåndstips, stalltips5) (amer.) stoffmisbruker, narkoman6) (amer.) forklaring: leskedrikk med stimulerende middel7) impregnering, lakk, ferniss8) ( petroleum) asfaltmasse9) ( mekanikk) gjengefett, friksjonshemmende middel10) (mekanikk, slang) drivstoffstilsetning (middel som skal forhindre motorbank)11) salve, smøring13) ( i matvarer) tilsetningsstoff14) ( fotografering) fremkaller, fremkallingsvæske15) ( hverdagslig) naut, tosk, klossmajorhave all the dope on something sitte inne med alle opplysningene om noeshoot dope ( slang) sette skuddtake dope ta narkotika, røyke hasjIIverb \/dəʊp\/1) dope (også i sport), gi dop, bedøve2) være stoffmisbruker, dope seg3) impregnere, lakkere, fernisere, smøre4) ha bedøvende middel i5) lure, dupere6) (slang, i hesteveddeløp e.l.) tippedoped dopet, påvirket av narkotikadope out regne ut, finne ut av finne på, planlegge, arrangeredope something out gi tips om noe, tipse om noe -
9 load
ləud 1. noun1) (something which is being carried: The lorry had to stop because its load had fallen off; She was carrying a load of groceries.) lass, ladning2) (as much as can be carried at one time: two lorry-loads of earth.) (fullt) lass3) (a large amount: He talked a load of rubbish; We ate loads of ice-cream.) massevis av4) (the power carried by an electric circuit: The wires were designed for a load of 15 amps.) strømbelastning2. verb1) (to take or put on what is to be carried (especially if heavy): They loaded the luggage into the car; The lorry was loading when they arrived.) lesse, laste (opp)2) (to put ammunition into (a gun): He loaded the revolver and fired.) lade3) (to put film into (a camera).) sette i (film)•- loadedbelastning--------byrde--------lade--------ladning--------lass--------last--------lasteIsubst. \/ləʊd\/1) last, lass2) ( også overført) bør, byrde, last3) ( teknikk) belastning, press4) ( om vaskemaskin) forklaring: hvor mye en vaskemaskin rommer• the washing-machine takes a load of...vaskemaskinen rommer...5) arbeidsbyrde, (arbeids)plikt6) (gammeldags, i skytevåpen) ladning7) ( elektrisitet) nettbelastning, strømforbruk8) ( jernbane) lastvekt9) ( geologi) forklaring: materialmengde som føres med elv, isbre, havstrøm e.l.get a load of ( hverdagslig) høre på, lytte se på, legge merke tilhave\/get a load on (spesielt amer., hverdagslig) ha tatt seg et glass for mye, være på en snurrloads ( hverdagslig) masse(vis), lassevis, haugerloads of ( hverdagslig) lassevis med, massevis av, fylt opp med, en masseshoot one's load (vulgært, om mann) komme, sprute, ejakuleretake a load off one's feet ( hverdagslig) sette seg (ned)take a load off someone's mind velte en stein fra noens hjerte, løfte en bør av noens skuldreII1) laste, lesse, fylle, legge inn i2) laste (om bord), ta inn last, ta om bord last, ta inn passasjerer3) tynge ned, overlesse, laste full4) overøse, overvelde5) legge i(nn), sette i(nn), lade6) ( om våpen) lade7) ( EDB) laste8) ( teknikk) belaste9) ( elektronikk) mate, lade10) (forsikring, om premie) heve, økeload a question formulere et ledende spørsmålload dice forfalske terninger (ved å gjøre dem tyngre på den ene siden)load down tynge ned, overlesseload down one's stomach proppe i seg, lange i segloaded with sorrow tynget av sorgload somebody with someting eller load something on (to) somebody laste noe på noenload the dice against somebody frata noen enhver sjanse til å lykkesload the dice in favour of støtte, favorisere, begunstigeload up laste opp, lesse på laste full, lesse full, overlesse ta inn passasjerer, ta ombord folk proppe i seg -
10 sucker
1) ((slang) a person who is easily fooled or is stupid enough to do something: Who is the sucker who bought your car?) lettlurt person2) (a person or thing that sucks: Are these insects bloodsuckers?) suger3) (an organ on an animal, eg an octopus, by which it sticks to objects.) sugeskål/-skive4) (a curved pad or disc (of rubber etc) that can be pressed on to a surface and stick there.) sugekopp5) (a side shoot coming from the root of a plant.) villskudd, rotskuddsubst. \/ˈsʌkə\/1) sugeapparat, sugeanordning2) ( zoologi) sugeorgan, sugefot, sugeskål, sugemunn, sugekopp3) sugekopp4) sugerør5) diende barn, spedbarn6) spedkalv7) ( fisk i familien Catostomidae) sugekarpe8) ( botanikk) rotskudd9) ( botanikk) sideskudd10) pumpesko11) (hverdagslig, skjellsord) fehode, naiv person, dust12) (amer.) slikkepinne, kjærlighet på pinne13) ( hverdagslig) parasitt, snyltegjest14) (amer., hverdagslig) dings, greie, sak• see, this little sucker belongs up herese her, denne lille dingsen skal være her oppebe a born sucker bite på hver gang, tro hva som helstbe a sucker for something være svak for noe, ha hang til, falle for noe, like godtplay a sucker for a sucker lure noen, få noen til å gå i baret -
11 threaten
verb (to make or be a threat (to): She threatened to kill herself; He threatened me with violence / with a gun; A storm is threatening.) true (med)ИСТИНАverb \/ˈθretn\/1) true, true med2) se truende ut3) varslebe threatened by\/with trues av, være truet avthreaten someone's life true noen på livetthreaten someone to do something true noen til å gjøre noethreaten someone with something true noen med noethreaten suicide true med å ta livet av seg, true med å begå selvmordthreaten to true med å -
12 breeze
bri:z(a gentle wind: There's a lovely cool breeze today.) bris- breezybrisIsubst. \/briːz\/1) bris, (lett) vind, luftning2) ( sjøfart) bris (2-6 grader Beaufort)3) ( hverdagslig) bråk, krangel4) ( hverdagslig) ingen sakget\/have the breeze up ( slang) bli reddin a breeze lekende lett, som ingen tingput the breeze up somebody ( slang) gjøre noen redd, skremme noenshoot the breeze\/bull (amer., slang) småprate, prate om løst og fast, skravle, sladre, slarvetake\/hit\/split the breeze (spesielt amer., slang) stikke, draIIsubst. \/briːz\/ eller breeze fly( hverdagslig om insekt i familien Tabanidae) kleggIIIsubst. \/briːz\/1) kullstøv2) slaggIVverb \/briːz\/( hverdagslig) fyke, farebreeze along fare av gårdebreeze in\/out komme farende inn\/utbreeze through something ( overført) gjøre noe lekende lett, fare gjennom -
13 bud
1. noun(a shoot of a tree or plant, containing undeveloped leaves or flower(s) or both: Are there buds on the trees yet?; a rosebud.) knopp2. verb(to begin to grow: The trees are budding.) skyte knopper, spire- budding- in budknoppIsubst. \/bʌd\/1) ( botanikk) knopp, skudd, øye2) (amer., slang, forkortelse for buddy)kamerat, kompisbe in (the) bud stå i knopp, skyte knoppernip something in the bud kvele noe i fødselenIIverb \/bʌd\/1) knoppes, skyte knopper, spire2) ( hagestell) okulere -
14 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
15 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
16 rifle
1. noun(a gun with a long barrel, fired from the shoulder: The soldiers are being taught to shoot with rifles.) gevær, rifle2. verb1) (to search (through something): The thief rifled through the drawers.) gjennomsøke, rote gjennom2) (to steal: The document had been rifled.) stjele; plyndre•gevær--------rifle--------røveIsubst. \/ˈraɪfl\/1) rifle, gevær2) (militærvesen, i flertall) geværmenn, tropper, skarpskyttertroppIIverb \/ˈraɪfl\/1) plyndre, robbe2) endevende, tømme3) rifle, lage riller irifle through endevende, gjennomsøke -
17 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen)
См. также в других словарях:
shoot up on something — 1. in. to inject (a drug). (Drugs. See also shoot.) □ About that time we both began shooting up on skag. □ He couldn’t wait to get home and shoot up. 2. n. an injection of narcotics. (Drugs. Usually shoot up.) □ Barlowe watched the dame do a… … Dictionary of American slang and colloquial expressions
shoot someone or something down — tv. o ruin someone or something; to debunk someone or something. (See also shot down.) □ Just as I was making the final point, she shot me down with a simple fact I should have remembered. CD The boss shot down my plan immediately … Dictionary of American slang and colloquial expressions
shoot — shoot1 W2S2 [ʃu:t] v past tense and past participle shot [ʃɔt US ʃa:t] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(kill/injure)¦ 2¦(fire a gun etc)¦ 3¦(birds/animals)¦ 4¦(move quickly)¦ 5¦(try to score)¦ 6¦(look at somebody)¦ 7¦(photograph/film)¦ 8¦(pain)¦ 9 … Dictionary of contemporary English
shoot down — verb 1. move quickly and violently (Freq. 1) The car tore down the street He came charging into my office • Syn: ↑tear, ↑shoot, ↑charge, ↑buck • See Also: ↑ … Useful english dictionary
ˌshoot sb/sth ˈdown — phrasal verb to shoot someone or something and make them fall to the ground Rebels claim to have shot down a military plane.[/ex] … Dictionary for writing and speaking English
Something for Everybody (Devo album) — Something for Everybody Studio album by Devo Released … Wikipedia
shoot — [ʆuːt] verb shot PTandPP [ʆɒt ǁ ʆɑːt] [intransitive] to quickly increase in number or amount: shoot above/from/to • Oil prices shot above $40 a barrel. • The monthly interest rate shot to 10% in January. shoot ahead phrasa … Financial and business terms
shoot — [sho͞ot] vt. shot, shooting [ME shoten < OE sceotan, akin to ON skjōta, Ger schiessen < IE base * (s)keud , to throw, shoot > SHUT, OSlav is kydati, to throw out] 1. a) to move swiftly over, by, across, etc. [to shoot the rapids in a… … English World dictionary
shoot yourself in the foot — informal phrase to say or do something stupid that causes you trouble The government seems to have shot itself in the foot over this issue. Thesaurus: to make a mistake, or to do something badlysynonym to cause problems for yourselfsynonym … Useful english dictionary
shoot up (something) — 1. to fire guns, causing great damage to a place. Old western movies usually have a scene where some bad guys ride in and shoot up the town. 2. to take an illegal drug by using a needle. Some athletes are suspected of shooting up steroids to… … New idioms dictionary
shoot down (something) — 1. to destroy an aircraft or weapon in the sky by shooting it. In the movie, he pulls out a portable rocket launcher and shoots down the helicopter. If we detect an incoming missile, we must be able to shoot it down. 2. to refuse to accept… … New idioms dictionary